1992 Buick Park Avenue ULTRA.
(Måtte sette 1994 BASE pga begrensninger i søkemulighetene hos Broom).

Ofte omtalt som den ultimate Buick. Her klarte man å kombinere styling, komfort, innovasjon, byggekvalitet og tradisjon. Her hadde man virkelig gjort leksene sine. En kan si mye rart om produkter fra GM, og jeg skal være den første til å innrømme at jaggu har amerikanerne (og for så vidt Canadierne) bygget mye skrot oppigjennom og at gamle slitere som europeiske Mercedes og japanske Toyota som regel slår det meste fra Detroit, men dette er unntaket. Selv innad i landet "over there" har det i det senere blitt stor enighet om at dette var en innertier.

Komfortmessig er det viktigste tilbehøret du trenger en vekkerklokke, for det er skummelt komfortabelt. Fjæringen kombinert med relativt høy egenvekt og lang akselavstand jevner ut det meste vegvesenet har spart seg for, samtidig som den "tungt" på vegen og ikke virker ullen på noe vis. Kan ikke sammenlignes med "båter" som Chevrolet Caprice, Lincoln Town Car eller andre "båter" bygget på ramme. Om jeg bare fikk bruke to ord for å beskrive kjøreopplevelsen så hadde det blitt SELVSIKKER og KOMFORTABEL. De som bruker det jeg beskriver som fy-ord slik som DYNAMISK og MARKERT for å beskrive drømmebilen blir nok skuffet.

Motoren er Buick sin nokså legendariske 3800 tverrstilte V6. Siden denne har utstyrspakken ULTRA (ja det må staves med store bokstaver), har den også en kompressor eller supercharger som de sier i hjemlandet, som yter 204 hk. På papiret ikke så imponerende, men du store min for et moment (godt over 350). Denne motoren blir ofte omtalt som "verdens beste". Selv med en solid klype salt så kan en forstå hvor det kommer fra. Ved å ha en så stor motor kan en tillate seg at den ikke blir på langt nær så slitt som mindre mer spreke motorer. Sammenlign det med kompisen din store spreke turkamerat som bedagelig rusler av gårde i flere mil, mens du må småjogge etter og gisper etter luft før første rast. Skulle det skje noe så er det også en lettmekket bil med god plass til å skru, uten videre behov for spesialverktøy. Deleprisene er også latterlige sammenlignet med mere dagsaktuelle biler.
Girkassa er en 4T60E som overfører magien til forhjulene. Helligbrøde vil mange si om en framhjulstrekket amerikaner, men ved hjelp av ei overdimensjonert servopumpe (adaptiv etter hastighet), tung motor og nevnte girkasse oppleves det aldri som noe problem. Dette er ei firetrinns kasse du trenger en sjette sans for å merke girskiftene på.

Av morsomheter og gimmiks finner vi blant annet 6 solskjermer til sjåfør og passasjer. Sminkespeil i taket til baksetepassasjerene. Selvlukkende bagasjelokk. To soners klima og autoblending på speilet (i 1992!). Firetoners horn som konkurrerer med det som en gang i verden het NSB.